Livet på jorden sett fra Alien-perspektiv

Forhistorien: I juni 2017 slet jeg med et tema på at «jeg lytter ikke til advarsler fordi jeg en gang har brent meg på noe som har med advarsler å gjøre». Som Theta Healer Master har jeg lært gode teknikker for å finne roten til hvor et slikt tankemønster kommer fra, så jeg satte meg bevisst i en theta frekvens og ba om å få se hvor dette stammer fra. Jeg skjønte raskt at jeg skulle til tidligere liv – eller et parallelt liv, for tid er jo egentlig parallell. Det som møtte meg av bilder, minner, følelser, kunnskap og vissheter, er en av de sterkere opplevelser jeg har hatt i en regresjon. Jeg fikk en tanke om å sette på diktafonen og snakke inn alt jeg opplevde, noe jeg sjelden gjør, men det viste seg å være meget smart. Når man nemlig healer følelser, sjokk, traumer og opplevelser mens man er i en theta frekvens (noe jeg gjorde hele veien), så svekkes minnet ganske kjapt etterpå. Som en drøm som falmer ut og allerede etter en time husker man ikke lenger detaljene.

Hvis du ikke tror på tidligere liv, regresjon, at vi har en sjel eller om du har en tro om at vi er alene i dette Universet, så bare ta denne historien som underholdningsverdi, er du snill. Vi har alle vår sannhet og vår virkelighet.


Her er min personlige opplevelse under denne sterke regresjonen, som jeg ønsker å dele med andre. Jeg ramlet «tilfeldigvis» over teksten i dag, når jeg lette etter noe helt annet. Innholdet kunne ikke hatt en bedre timing for publisering, enn akkurat nå.

For de som ønsker å lære litt om Theta Healing, så har jeg også forklart underveis, hvordan jeg healer de vonde følelsene fortløpende.

Ute i verdensrommet Føler at jeg dras inn i en annen dimensjon, jeg svever, jeg er i verdensrommet. Jeg er inni en UFO. Det er i alle fall 2 andre individer der sammen med meg. Jeg har knoklete lange hvite tynne armer. Lange tynne alien-fingre, dobbelt så lange som menneskefingre. Jeg ser hvordan fingrene mine tar på et touch-panel. Det føles som om jeg kan gi telepatiske kommandoer og signaler til touchpanelet gjennom fingrene mine. Jeg trykker ikke bare på panelet, men det responderer også på tanker og følelser som sendes bevisst gjennom fingrene. Jeg kommuniserer telepatisk og verbalt med de to andre individene. Jeg har en tynn kropp og et stort hode der nærmest 100% av en diger hjerne er i bruk. Det hele handler om hendene, hodet og hjertet. Det er de sentrale deler av individet. Jeg er empatisk, god, jobber for fred i Universet. Jeg føler at vi er på oppdrag, vi skal et sted. Det er som om noen på en annen planet et eller annet sted der ute har blitt invadert og vi er på mission for å se om vi kan hjelpe på en eller annen måte.

Føler at jeg skanner hele Universet med øynene mine. Som om øynene mine er en radar, en skanner som sanser alt der ute. På samme måte som vi bruker datamaskiner i dag til å skanne alt mulig. Vi reiser fort. Jeg ser planeter og stjerner fyker forbi. Jeg vet at vi ikke kræsjer. UFO’en er bygget for å styre unna alt der ute. Den har et slags usynlig skjold rundt seg, slik at den skifter retning hvis noe er veien, på en måte. Slik at ikke noe kan komme inn i UFO’en sitt felt. Det er som om vi bare suser igjennom, selv om meteoritter er der fysisk, passerer vi uten å skades.


På oppdrag til den blå planeten Vi skal til den blå planeten. Jordkloden. Jeg ser den helt tydelig utenifra. Med ozonlag og skyer. Jeg ser planeten på den siden der solen skinner. Jeg ser grønt, blått, hvite skyer, snø, fjell. Ser alle de flotte fargene og jeg forstår at den har forandret seg siden sist vi var her. Vi svever over et område, over en åker og lager kornsirkler. Vi gjør det for å gi budskap og advarsler som er godt ment, for å gi beskjed om hvem vi er, gi løsninger, matematiske formler. Det er som om vi legger hele budskapet vårt inn i en datamaskin og så lager den et slags energetisk lasertrykk i åkeren. Vi ønsker å meddele vår teknologi. Føler at jeg ser ut av UFO’en og ser mennesker. Jeg ser hvordan de skremmes av oss, ser frykten i øynene deres. Jeg ser mangel på forståelse, jeg ser individer totalt blottet for den enorme intelligensen vi er i besittelse av. De har en viss intelligens, alle disse individene som ser oss nå, men den er utrolig primitiv i forhold til oss. De tror vi vil dem noe vondt, gjøre noe galt, de frykter det verste, men i virkeligheten vil vi jo bare gi dem en advarsel om at planeten er under ødeleggelse. Vi ser at de må forandre sin strategi og sin væremåte, at de må ta vare på vannet, som de er så avhengige av. At de må gå runder i seg selv og fjerne frykter og fremme empati og kjærlighet.

Alt dette ønsker vi å meddele menneskene, men det eneste jeg ser er frykt, misforståelse og kaos. Så det som er godt ment, som en god advarsel, som et godt budskap, det kommer helt feil ut. Føler at vi er på ca. 1960-70-tallet (kun en antagelse). Altså i forrige århundre, men teknologien da var ikke kommet til datamaskiner helt ennå.

Budskapet ligger i energetisk lagret kornsirklene. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dem, de forstår jo ikke. Om jeg går ut av romskipet og viser meg, vil de høyst sannsynlig bli fullstendig skrekkslagne. Jeg må jo få de til å forstå, de må jo forstå at vi er snille, at det er godt ment, at de må ta budskapet til sine ledere og herskere som kan spre det ut til alle. Hvorfor gjør de ikke det? De forstår ikke at budskapene kan leses energetisk ut av kornsirklene. Jeg ser hvordan skrekken brer seg blant flere og flere der nede. Jeg ser hvordan forvirringen blir stadig større. Hvordan de tar bilder og febrilsk forsøker å finne naturlige forklaringer som de kan forstå med sin kunnskap og intelligens. Men det var jo ikke slik det var ment, nå ødelegger de alt sammen, de ødelegger beskjedene våre. De forstår ikke. Hadde de bare gått inn i feltet og kjent etter hva sirkelen forsøker å fortelle dem, så hadde budskapet ligget der i form av energi i kornet. Det er et avtrykk av budskapet. Energi som kan kjennes på og leses. Som et digitalt avtrykk på print, men i energiform i tillegg. Jeg forstår at de ikke har teknologien «digital, skanning og print» ennå og at de derfor ikke forstår.

Jeg sier til mine venner; «Vi er for tidlige ute, de er ikke modne, de er ikke klare, dette kan ikke gå bra. Vårt oppdrag går jo ut på å forklare de at de må være forsiktige, at de er under overvåkning av andre, at det finnes andre der ute som ønsker å overta hele planeten og som misleder enkelte på feil vei med sin negative energi og indoktrinering. Vi må få de til å forstå. Kom, la oss kjøre videre til andre med mer intellekt, med mer kunnskap. Det finnes noe her, et sted der de har mer kunnskap. Jeg vet, for jeg har sett det sist gang jeg var her».

Totalt misforstått og skutt ned Vi er inni UFO’en og forflytter oss på få sekunder til et annet sted på samme klode. NASA der det drives med forskning. Vi forsøker å komme i kontakt med dem. Fange deres oppmerksomhet. Vi har hørt at de skal kunne mye og være klar over vår eksistens. De må da være intelligente nok til å forstå.

Jeg innbiller meg at jeg hører et skudd som går igjennom UFO’en og igjennom kroppen min. UFO'en er visst ikke beskyttet på samme måte nå, som når vi suste gjennom Universet. Sfæren inni UFO’en blir ødelagt. Vi angripes av virus, bakterier, alt mulig som er på denne planeten og som er fremmed for oss. Jeg begynner å puste tungt og kjenner på en angst for å bli drept, måtte lide, ville advare andre, men blir misforstått fullstendig. Dette blir så sterke følelser, så her må jeg stoppe opp og heale meg selv. Theta Healing, lite utdrag: Gir slipp på frykten for å bli drept, for å bli misforstått og frykten for å advare andre, for så å oppleve en katastrofe. Jeg ber om få følelsen av at det er trygt for meg å advare andre for reell fare, uten å bli misforstått eller drept, men heller bli lyttet til, forstått, hørt og respektert.

Faresignalet lyser som en gul trekant Det blir sceneskifte og det neste jeg ser er et trekantet gult fareskilt, gift, gass, syre (usikker på symbolet inni). Det er noe vesentlig viktig med det gule trekantede gift-symbolet. Dette er en advarsel og jeg forstår ikke hva det betyr, jeg kjenner ikke sånne skilt, men jeg har en veldig dårlig følelse. Likevel innbiller jeg meg at jeg skal kunne kommunisere med menneskene og forklare dem budskapet mitt. Det neste som skjer er grusomt og skaper en tåreflom av følelser. Disse menneskene skulle bare visst at jeg er enda mer sensitiv enn dem.

De behandler meg som om jeg er et forsøksobjekt, en gjenstand, fordi jeg ikke snakker et verbalt språk som de forstår. Jeg kjenner smerter i halsen. Byller i halsen, på kroppen, svimerker etter syre etc. som blir testet ut på huden. Det verste er at jeg ikke bare kjenner min egen smerte, men også smerten til vennene mine. Nå er det altså jeg selv, som burde ha lyttet til advarselen fra min egen intuisjon og visst bedre. Men jeg ville jo så gjerne utføre oppdraget mitt.

Theta Healing, utdrag: Jeg ber om å få kunnskap om hvordan jeg skal forstå en reell fare for meg selv. Jeg ber om å få gi slipp på frykten for å bli behandlet som et forsøksindivid, måtte lide, tortur, dø uten å ha utført oppdraget mitt. Jeg ber om å få kunnskap om hvordan jeg skal stole på intuisjonen min i forhold til advarsler, stole på magefølelsen. Jeg ber om å få gi slipp på frykt for syre og giftige stoffer, smerte, lidelse, fordi jeg ikke lyttet til intuisjonen min om at dette var å sette meg selv i fare. Gir slipp på anger, frykt for å dø, ikke komme hjem, pine, nedverdigende følelse av å være forsøksdyr. Sjokk og traumer og minner om smerter i kroppen, lidelsen må forløses. Minner om at venner led samme traume og de smertefulle følelsene fra vennene mine, som jeg tar inn telepatisk, må forløses. Jeg må gi slipp på en enorm skyldfølelse, fordi jeg førte de andre inn i døden (for det er slik det føles), fordi vi aldri kom tilbake, hjem, aldri kunne rapportere, aldri kunne advare våre egne om disse grufulle vesener på denne planeten. Til slutt fylles jeg med lys og kjærlighet og troen på at lys & kjærlighet alltid vinner over ondskap i Universet.


Ved å spre kjærlighet vokser Universet til noe vidunderlig vakkert

Aliens-meg forteller videre; Det gikk opp for meg at grunnen til at disse individene, menneskene på Den Blå Planeten er så grusomme, kun skyldes manglende intelligens. De bruker jo kun 10% av sin intelligens, noen bruker mer, men de er de verste, de forsker på uskyldige individer, dyrene. Det blir vist meg bilder av dyr og skapninger som har lidd på jorden pga. forskning og annet grusomt mennesker gjør mot dyr. Mennesker på Jorden har skapt alt dette grusomme selv, fordi de tror det vil være til deres EGET BESTE. Så forferdelig, og samtidig frykter de oss der ute, som er så intelligente og fulle av empati og kjærlighet. For oss er det totalt utenkelig at man bevisst kan skade andre individer på grufulle måter.