For en del år tilbake var jeg med en venn til veterinær for å avlive en sliten gammel Cocker Spaniel tispe med pustebesvær. I det jeg kom inn i rommet der hunden og eier ventet på meg, hørte jeg inni hodet mitt: "Sukk!!!! Endelig kommer hun...". Hunden, som jeg hadde hatt en del kontakt med den siste tiden, visste at jeg ville komme og ventet bare på meg. Jeg observerte at veterinæren ga henne en beroligende sprøyte, men hun var så sliten og utmattet, at hun ble nesten helt borte bare av den.
I samme sekund som hun får sin siste sprøyte, legger jeg merke til at sjelen til hunden for lengst har gått ut av kroppen sin og befinner seg ved føttene til eieren sin. Igjen hører jeg hunden snakke til meg; "Hva venter dere på? Skal vi ikke hjem snart?". Jeg skjønte at hun hadde vært veldig klar til å gi slipp på livet. Hun var så sliten.
Mens jeg snakker med eier om hva som har skjedd, kommer sjelen til hunden på nytt til meg, denne gang viser hun seg om en liten skjønn valp, med rosa sløyfe på hodet, som tatt rett ut av en Walt Disney film. Jeg forteller eieren hva jeg observerer og han forteller meg; "Det var sånn hun så ut når hun kom fra hundefrisøren når hun var liten valp, de pleide å sette en rosa sløyfe på henne". Så forteller sjelen til hunden meg om alle dyrene som har eiere som ikke vet noe om at det går an å kommunisere med dyr - både levende og døde. Hun syns hun er så heldig som kan kommunisere med oss og at vi vet at dyr også har en sjel som reiser til "hunde-himmelen" når man dør.
Bildet er av meg og Cocker Spaniel tispen den siste sommeren hennes.
For å abonnere på blogg-innlegg: Fyll ut kontaktskjema nedenfor og klikk av for nyhetsbrev!
Disclaimer: Dette er min opplevelse og min erfaring. Andre kan ha andre meninger og andre erfaringer, og det er helt ok.