.png)
Fra presset til prestasjon - til indre ro og flyt
- Berit Höflacher
- for 2 timer siden
- 5 min lesing
"Jeg er så møkkalei av å måtte pushe meg til å prestere!" Det var ordene jeg hørte når jeg ba om svar på hva det verkende kneet mitt prøvde å si til meg, etter en intens Zumba-time.
Kneet?? tenker du kanskje. Ja, kneet mitt snakket til meg. Jeg hadde så vidt rukket å skrive "dans, yoga, pilates" på mitt visionboard for 2026, før min datter serverte meg en gratis "bring-a-friend"-uke på SATS. En rask titt på Sats sine gruppetimer, en realitycheck på vektskåla og i speilet, opplasting av appen og jeg var i gang. Skikkelig i gang. For når jeg går inn for noe, så skal det gjøres grundig. Hele 6 timer ble testet ut på 1 uke! Kroppen var i sjokk!
Sist jeg trente aktivt, det var i 2020, da holdt det lenge med 4 timer i uka. Gode treningssko og astmaspray veier visst ikke opp for 6 år med minimal trening! Høyre kne la inn en skikkelig protest. Mens hodet på toppen av kroppen reagerte med å tegne medlemskap og si "det går sikkert over, jeg har jo klart det før".
Thetahealeren i meg og fornuften seiret heldigvis. Jeg logget meg intuitivt på kneet og fikk tydelig svar: Jeg er drittlei av å måtte prestere". Følelsene som fulgte med i dragsuget gjorde at jeg forstod at dette handler ikke bare som Zumbatimer med vridninger av utrente bein og knær. Dette handler om et viktig tema i HELE livet mitt. Det var også høyre kne, den maskuline action-energien min, som streiket.
Universet fulgte opp med den ene bekreftelsen etter den andre. Det var som om alle der ute plutselig hadde fokus på samme tema, uansett hvem jeg lyttet til, uansett hva jeg kom over der jeg scrollet på mobilen i et desperat fluktforsøk vekk fra det kroppen viste meg.
En nydelig artikkel om nervesystemet, som en kollega skrev for fellesskapet vårt – House of Theta – fortsatte å trigge opp noe i meg. Jeg kan anbefale artikkelen på det varmeste, for det å forstå hva som skjer i nervesystemet vårt når vi pusher og stresser og skaper indre ubalanse, det er super viktig. Gamle traumer og triggere begynte å jobbe i underbevisstheten min samme natt.
Neste morgen våknet jeg kvalm, uvel, ekstremt trøtt og med tusen krisemaksimerings-tanker i hodet. Kanskje det man kan kalle et slags angst-anfall. Helt jævlig og det ble bare verre utover dagen. Heldigvis hadde jeg ingen kundeavtaler eller kurs den dagen. Et logisk hode tenkte «smittet av noe på treningssenteret», men intuisjonen visste at selv om jeg lå over doskåla og nesten kastet opp, så handlet alt om gamle FØLELSER.
Førstehjelpen kom inn via en snill Thetahealer-kollega, som fikk meg til å se hva det handlet om, sette ord på det, belyse triggerpunktene fra fortiden og heale brodden av angsten. Det tok bare en effektiv halvtime med theta og jeg var helt rolig og kunne fortsette det dypere trosarbeidet selv.
Men først: Hvile!!! Sov 3 timer på sofaen. Fordi her handler det ikke om prestasjon, men om å gi kroppen som er i overlevelses-modus, rom til å puste, hvile og hente seg inn.
Så hvordan kan man ha pushet seg selv til prestasjon?
Her er noen generelle eksempler:
Manglende grensesetting, tøye egne grenser.
Gamle genetiske, utdaterte trosprogram om hardt arbeid, jobb, måtte gjøre nytte for seg, bidra.
Overkjøre egne følelser og kroppens signaler.
Hvile har vi ikke tid til. Bare holde ut litt til... litt til...
People-pleasing, la seg utnytte og alle andre først.
Alle andre vet best, lytte til andre fremfor egen sannhet.
Perfeksjonisme, det blir aldri bra nok.
Presse seg selv til prestasjon på alle plan, for å kjenne på en verdifølelse og aksept.
Utålmodighet, stress, desperasjon.
Manglende tillit til egen intuitisjon..
Manglende verdi følelse, aksept, trygghet og egenkjærlighet.
Jeg er ikke bra nok.
Økonomiske frykter og div. andre frykter.
Frykt for å mislykkes, dumme seg ut, feile.
Frykt for avvisning.
Kontrollbehov, usikkerhet, utrygghet.
Irritasjon, frustrasjon.
Slike mønstre oppstår ikke tilfeldig. De har alltid en start tilbake på tidslinjen, som handler om ren overlevelse. Traumet som skjer rundt overlevelsen, påvirker nervesystemet og skaper ubevisste tros- og handlingsmønster, som forplanter seg videre i livet. Eks. et lite barn som ikke føler seg ønsket, men er avhengig av foreldrenes omsorg for å overleve.
Noen av mønstrene jobber til og med for oss – det kan være så enkelt som at de skaper trygghet. Eks. Hvis jeg er flink pike, snill, oppfører meg og er minst mulig til bry ved å klare meg selv, da blir de voksne fornøyd og jeg kan føle meg verdifull. Mønstrene fortsetter gjennom oppvekst, arbeidslivet, partnerskap og relasjoner. Når man senere i livet får trigget opp de gamle sårene, oppleves det som drama. Et drama man kan unngå i framtiden - ved å heale der alt startet.
Du skal få slippe å lese om alle tema som rullet opp i meg på en gang, som en lapskaus av smertefulle opplevelser fra tidslinjen min, men jeg kan si så mye, som at det var mange. Alt var linket sammen på de finurligste måter, som et forvirret garnnøste. Det sier ganske mye om hvor «utspekulert» underbevisstheten vår kan være – i den tro at den beskytter oss, ved å vise oss alle de gamle fryktene.
Det ble dypt trosarbeid på meg selv resten av dagen for å kvitte meg med alle fryktene (noe jeg lærer bort på kurs 4 You & The Creator). Jeg gravde meg bl.a. ned i materien "Nervesystemet" som går i overlevelsesmodus når vi stresser og pusher oss for langt. Noe som igjen blokkerer for positive manifesteringer. Hvile, indre ro, balanse, harmoni, trygghet, egenverdi, tillit til Universet, gi slipp på kontrollbehov, lytte til kroppen, erkjenne sin egen sannhet om hva som er riktig for en selv og slutte med people-pleasing, det er det som skaper FLYT.
Alle disse påminnelsene og denne bevisstgjøringen rundt det å lytte til den fysiske kroppen i stedet for å pushe meg selv - og det å faktisk tørre å hvile uten å gå rett inni økonomisk frykt - det begynte å skape en endring i meg de neste dagene. Ut av den kvalme sirup-energien våknet noe mye bedre:
Jeg kjente på mer energi i løpet av dagen.
Mer indre ro, glede og trygghet.
Jeg begynte å se lyst på framtiden igjen.
Kreativiteten våknet til live igjen.
Inspirasjonen til å starte nye prosjekter begynte å boble i meg.
Tillit: Bookinger tikket inn mens jeg storkoste meg på yoga en onsdag formiddag.
Tålmodighet: Jeg valgte å redusere antall zumbatimer for å skåne knærne til styrken er bygget opp igjen.
Manifestering: En uventet oppringing ga meg klarhet og forutsigbarhet i noe som har vært meget ullent i hele 2025.
Konklusjoen er klar: For å skape en flyt i livet og i dine manifesteringer, må du ha en indre ro, tillit og trygghet i nervesystemet ditt.
Hvis du kjenner at noe resonnerer når du leser dette, er det mer enn nok grunn til å ta imot litt hjelp. Du finner ledige tider i kalenderen min. Så kan vi se på hvordan du endrer ditt stressede nervesystem, til mer ro og flyt.
Varm hilsen fra Berit
Din spirituelle veileder & intuitive coach
Fantastisk Berit! Spot on som vanlig. Jobber med mye av det samme akkurat nå!