Min mors nye omplasseringskatt forsvant sporløst en søndag kveld. Den hadde vært inne hos henne i 6 uker, før hun lot den gå litt ut. De første dagene holdt den seg i hagen i nærheten av henne, så det virket som at den var moden for å venne seg til utelivet på sitt nye sted. Søndag kveld var pusen plutselig forduftet.
Min mor lette i timevis rundt i hele området der hun bor. De store veiene er heldigvis et stykke unna, men det er mye vegetasjon, hus, blokker og hager overalt, samt en dam med en rennende elv inn og ut, som strømmer ganske så kraftig når det regner.
Jeg koblet meg på katten, men den var sta og bestemt på at den ikke skulle bo i dette nye omplasseringshjemmet. Hun ville tilbake til sitt gamle hjem 350km unna. Pusen nektet å høre på mine forklaringer om at hun ikke kan bo sin gamle familie lenger, av ulike årsaker, og at det er alt for langt unna, til at hun kan finne veien selv. Hun var helt inni sin egen hjemlengsel og bestemthet om å stikke av fra min mors leilighet, der hun nå var plassert «mot sin vilje» - selv om det var ment i beste mening for katten. Healing og telepatisk kontakt, bare prellet av.
Fredag ettermiddag – når pusen hadde vært på rømmen i 5 regnfylte døgn - gjorde jeg nok et forsøk. Jeg hadde egentlig gitt opp, men så fikk jeg endelig litt bedre kontakt med denne egenrådige pusen. Hun var sulten og fortvilet over å ikke finne det gamle hjemmet sitt. Jeg ga henne igjen forståelse av at hun er alt for langt unna sitt gamle hjem, til at hun vil kunne klare å gå dit selv, og at hun heller ikke kan bo der lenger og hvorfor (uten å gå i detaljer grunnet taushetsplikt). Jeg brukte Thetahealing-teknikker for å gi henne noen nye tankemønster for å endre hennes oppfattelse av situasjonen, til hennes beste. Denne gangen gled det inn og hun svarte trist med et snufs: «Jeg har skjønt det nå…».
Jeg ga henne en forståelse av at min mor har blitt glad i henne, vil ha henne hos seg, gi henne omsorg og masse god mat og at hun må gå tilbake dit, så vil hun få mat og et sted å sove. Jeg så i luftlinje sånn ca. hvor katten befant seg og sendte henne telepatiske bilder av hvordan hun skulle gå tilbake og hvordan hagen til moren min ser ut. Jeg sa til og med, at dersom døren ikke står åpen, så kanskje vinduet er åpent, hvis ikke, så må du skrape på vinduet, så hun hører og ser deg. Jeg visualiserte at katten fant tilbake og ba en liten bønn til naturåndene – hvis det skulle befinne seg noen sånne i området – om de kunne være så snille å hjelpe pusen hjem. (Nedenfor ser du bilde fra området).
5 timer senere ringte min mor. En kjempe-sulten pusefrøken hadde kommet hjem og hun hadde skrapt på vinduet, så moren min hørte det og kunne slippe henne inn og servere kattemat. Akkurat det bildet jeg hadde sett for meg. Herlig!
Hvis du fant dette av interesse, men ikke abonnerer på Blogginnlegg & Nyhetsbrev, så fyll gjerne ut kontaktskjema nedenfor!
