Universet tester din sårbarhet!

Når Universet tester din dypeste sårbarhet. Hva gjør du da? Er du villig til å gjøre healingen, eller flykter du? Personlig gidder jeg ikke flykte lenger, for da tar det bare mye lenger tid, jeg vil heller frigjøre magien og potensialet mitt som finnes bak skyggene.

Astrologisk blir du nå pushet til å gjøre deg ferdig med de dypeste sjels-leksene i livet ditt, ifølge astrologer. Jeg opplever det som en skikkelig realitysjekk på hvem jeg er og hva jeg står for. Det er min virkelighet akkurat nå.

Tema og læreprosesser du trodde du var ferdig med, kommer tilbake i nye runder med dype lekser. Det handler bl.a. om å lære å tilgi og heale sine dype sår, så man vokser som menneske. Jeg observerer at tema sårhet - og da mener jeg dype sjelesår fra barndom og lenger bakover på tidslinjene - er noe som for tiden går igjen hos klientene mine og meg selv.

Jeg har selv fått mine triggere og dype sjelesår fra tidlig barndom testet de siste månedene. Denne uken ville jeg finne ut hvorfor det er så ubehagelig for meg når noen anklager meg for å trigge opp deres sårbare følelser, for dette er noe som har skjedd mange ganger i livet mitt.

Som Thetahealer lærer jeg bort at alle må ta ansvar for sine egne følelser. At det vi har lyst å endre i andre, det må vi snu 180 grader rundt og transformere i oss selv. Andre mennesker er bare statister i våre liv, plassert ut strategisk så vi lærer det vi kom hit for. De er aldri den egentlige årsaken til at man opplever en negativ følelse. Så når jeg trigger opp noe i noen andre - uansett hva det måtte være - så er jeg meg bevisst, at dette skjer for at den andre skal få sin healing og læreprosess. Men - energien som automatisk sendes mot meg - helt uvitende fra den som trigges - skaper ubehag i meg, og det reaksjonsmønsteret mitt ville jeg sette en stopper for, en gang for alle. Den endringen er det bare jeg som kan skape i meg selv.

Når jeg med dette som utgangspunkt så jobbet på meg selv for å komme til bunns i sårheten, havnet jeg på fosterstadiet mitt. Jeg har healet denne perioden flere ganger tidligere, men nå så jeg noe ennå tydeligere. Jeg så og følte hvordan min mor sendte ut tanker og ord om at det var fosteret - min - sin skyld at hun ble gravid, at det var min skyld at hun la på seg og ble tykk, at det var min skyld at hun var kvalm og kastet opp, at det var min skyld at hun ble fratatt friheten sin, måtte gifte seg med faren min og holde ut med han i mange år. De negative energiene jeg kjente fra moren min, er de samme som aktiveres i min kropp, når jeg forstår at noen er sint på meg. De har altså ingenting med nåtid å gjøre, det er underbevisstheten min som flasher 59 år tilbake til fosterstadiet og kjenner på den sviende sannheten om avisning.

Når noen sender en energi - en vibrasjon - mot deg, så reflekterer den noe i deg som allerede finnes i deg, så du kan gjenkjenne den. På godt og vondt. Avsenderen er bare budbringeren og som vi så fint sier på engelsk; Don't kill the messenger"!

Når jeg ble født, nektet jeg å bli ammet, noe som gjorde min mor enda mer frustrert. Så det å avvise henne, ble en naturlig refleks (eller hevnaksjon) for å unngå energien hennes. Avvisning kan altså bli et mønster for å beskytte seg. Samtidig er man som baby prisgitt omsorg og næring fra mor. Så babyen - jeg - lærte seg å "svelge unna" for å overleve. Dette ga meg en god forklaring på hvorfor jeg har vært så god til å bare "svelge unna" negative angrep uten å lage noe oppstyr. Det at min mor har hakket rundt på meg et helt liv, har blitt en vane og lille barnet i meg vet at dersom jeg sier fra, så blir det bare mer drama. Det å please og tilpasse meg omgivelsene for å bli akseptert, har altså handlet om ren overlevelse.

Kjenner du deg kanskje igjen?

Alt dette går i alle fall fullstendig på tvers med hva jeg ønsker å være og kunnskapen jeg lærer bort til andre. Altså en blokkering.

Så Universet måtte si fra i klartekst til meg:

"Berit, sa du at du hadde healet dette? Er du heeeelt sikker på at du har healet ALT? Kan det være at det er noe igjen, laaangt dere nede i dypet? Og når du nå kjenner på det, tårene spretter og det svir og smerter i hele kroppen når du går inn i følelsene dette vekker i deg, skjønner du nå at du må ta ennå et dypdykk - mens du puster - for virkelig å sette lys på såret ditt? Har du skjønt det nå? Og når du nå har healet det, hva har du lært ut av dette? Ser du at nå står du i kraften din, og neste gang det stormer rundt deg med lignende drama, så vil det være peanuts å håndtere, ser du det? For livsoppgaven din, den går ut på å hjelpe andre med å heale sine dype sjelesår og for å gjøre det, må du faktisk hjelpe dem å trigge sårene til overflaten. Hvordan i all verden skal du gjøre det når din største frykt er å sende de ned i dypet for så å få skylda? Derfor må du først heale den frykten i deg selv, så du står heeeelt stødig!!! Hilsen Universet!"

Folk lurer på om det finnes et helvete etter døden. ETTER døden? Det er jo dette livet her som kan oppleves som et sant helvete innimellom, spør du meg. Men fy søren så lærerikt og spennende til tider! Det glitrer i gull i andre enden av hvert eneste dype tema man healer.

Følger du meg i mine metaforiske fremstillinger av skyggearbeidet som vi mennesker er her for å gjøre? Det er ikke ment å ta pusten fra deg. Dette er ment som en oppmuntring til å rydde unna når anledningen serveres på sølvfat. Her er en metafor til fra meg til deg:

Nysnø er ofte lett å måke unna. Lar man den ligge, synker den sammen, blir tyngre, smelter litt, fryser igjen, blir skitten, rotten, tung og kompakt og slitsom å bli kvitt. Kanskje du til og med sklir på den og brekker et bein... Snø er en frossen form for H2O. Vann. Vann symboliserer følelser. Resten av tolkningen overlater jeg til deg.

I løpet av de siste årene har jeg skrevet noen artikler om forskjellige tema. Hvis du er ny her, så ta en titt, da vel. Kanskje du blir inspirert eller kjenner deg igjen i mine storys.

Thetahealing 60 min

Plan only

1t

Book nå

Gratis tlf-samtale om kurs

20min

Book nå