«Da bare gir du slipp på den frykten, og så fokuserer du på målet ditt og det positive du ønsker deg. Tankens kraft vettu!!!», det skulle liksom være løsningen på min innrømmelse om å være stuck.
Har du opplevd å være på bristepunktet i din sårbarhet og en nydelig person der ute vil bare gi deg noen velmente, gode råd på veien, mens du føler at du er på gråten, har lyst å eksplodere og gå i vranglås i samme sekund? Fordi gode råd egentlig er det siste du trenger akkurat nå. Selv om du ga uttrykk for at du ønsker hjelp, fordi samtalen handlet om at du er stuck i noe og vedkommende du snakket med er coach og innstilt på å hjelpe. Har du vært der? Kjenner du deg igjen?
De siste ukene har jeg observert andre mennesker være i disse følelsene. Jeg har sett de som står midt i sin sårbarhet og bare vil bli sett. Jeg har sett de som virkelig ønsker å hjelpe og bare mener det godt, og jeg har selv vært i hovedrollen og sett mitt eget tankespinn surre innom samtlige fryktscenario man kan klare å mobilisere på en gang. Rullegardinen går fullstendig ned, fluktmodus slås på, mens ørene lukkes og all intelligens og intuisjon er i shut-down-modus.
Der var jeg – og alt jeg egentlig hadde behov for, det var å bli forstått og vite at det finnes en forklaring på hvorfor det ble bråstopp.
I sommer har jeg nemlig vært i en herlig flyt med kreativitet og arbeidslyst. Et par uker før Lion’s Gate portalen den 8.8 introduserte oss for sine energetiske høydepunkt, ble det bråstopp etter at jeg hadde vært innom min gamle mor og jeg innså at alderen henter henne inn og hun blir mer og mer mentalt borte for meg. Samtidig nekter hun hjemmehjelp, hjemmesykepleie, legebesøk og annet som kunne ha forenklet livet hennes. Hun vil klare seg selv, noe jeg kan forstå, men det går ut over hennes egen livskvalitet, min tid og min energi, noe som skapte frykt i meg for å bli utbrent igjen.
Utbrent-angsten pushet økonomiske bekymringer, som igjen skapte frykt for å mislykkes i min livsoppgave og en tanke om å gi opp alt. Lag på lag med bekymringer veltet opp, ut fra 1 eneste trigger, kjente jeg, noe jeg hadde behov for å dele, men det kom ut i feil rekkefølge. Noe som igjen skyldes at intuisjon og intelligens ikke spiller på lag, når følelsene overskygger.
I mitt hode lå altså flere frykter mellom meg og målet mitt, samt diverse tanker som i tillegg motiverte meg for å holde på fryktene. Alt tankespinnet klinket borti hverandre og gikk i loop. Dette prøvde jeg enkelt å videreformidle til noen, men ble møtt med; «Jammen du kan jo bare ha fokus på målet…».
Nei, jeg klarer ikke å ha fokus på målet, når det ligger et isfjell av frykter og sperrer sikten mot målet og når behovet for å bli forstått overskygger alt annet, det var mitt perspektiv der og da. Dermed overtok et voldsomt sinne og jeg hadde lyst å kaste en full tekopp vegg-imellom så den knuste, for å få ut raseriet mitt. Eneste som stoppet meg, var at jeg er veldig glad i den koppen med sommerfugler på.
Senere på dagen, etter å ha renset meg og stabilisert Vekt-Ascendenten min i vater igjen, tok jeg tak i temaet igjen. Når man har et forklarings-behov og ikke vil ha råd, så kan det skyldes flere ting. Dette er selvsagt helt individuelt, men her er et par eksempler:
Man kan ha hatt tidligere liv, der man har vært kneblet og blitt dømt til døde uten å få en sjans til å forklare seg. Man har ikke blitt hørt, har ikke fått muligheten til å fortelle sin sannhet, blir dømt feilaktig og avslutter livet med urettferdighet og sinne.
Eller hendelser i barndom kan ha gjort at man føler seg avvist og misforstått, når det lille barnet har behov for å bli sett, hørt, trøstet og forstått. Små barn kan ikke alltid forklare hva de føler og har behov for og ofte tror voksne at barn uansett ikke forstår, at det umulig kan ha vært så ille, trøster litt og ber barnet slutte å gråte.
Min dagsbevissthet hadde fremdeles behov for å forstå hva som foregikk i underbevisstheten – og ble derfor trigget av dette med å «bare gi slipp».
Ignorere signalene fra kroppen, det har jeg prøvd, tro du meg, resultatet er at jeg går rundt i koma i flere dager, uten å få gjort noe som helst. Det blir bare verre – uansett hvor mye jeg prøver å gi slipp.
Synkronisiteter dukket de neste dagene opp i SoMe, i form av innlegg der man snakker om at følelser ikke bør fortrenges, de må opp og erkjennes av det bevisste sinn, før de kan gi skikkelig slipp. Formuleringene hørtes ut som mine egne ord når jeg snakker med mine klienter. Nok en bekreftelse for meg, at jeg MÅ til bunns i årsaken, ikke bare sette plaster på såret ved å snu fokuset vekk fra kroppens signaler.
De neste dagene startet med deilig morgenfrisk luft i sofaen på terrassen, kjenne etter hvilke følelser som vil opp, uten å fortrenge de, for så å coache meg selv med Thetahealing. Ja, det går an. En dyktig Thetahealer har lært å coache seg selv i dype tema. Det lærer man på kurs 4.
Det første som kom opp fra dypet, var «sorg». Nok en gang måtte jeg innom sorgen over å ha mistet et barn for 33 år siden. Denne gang gravde jeg i tillegg frem en støvete eske fra bakerste krok i skapet og så igjennom et fotoalbum. Året 1990-1991 var totalt fortrengt var min dagsbevissthet, helt til jeg startet med Thetahealing i 2014. Bit for bit har jeg transformert traumene rundt det å miste et barn. Et slikt voldsomt traume heales ikke på 1 time. Det har mange aspekter og perspektiv. Det berører mange livsområder, det må modnes og etter som livet skjer, så kan minnene trigges opp igjen, på ny måte, fra ny vinkel.
Denne gang så jeg en rød tråd i familiemønster relatert til kjærlighet mellom mor og barn. Jeg så at generasjoner bakover har døtre manglet ubetinget kjærlighet fra sin mor og har følt seg avvist. Min mor har mange ganger sakt, at hun hatet sin mor. Dette hatet og bitterheten rundt det, førte til kreft. Min oldemor døde når min mormor var bare 2 år gammel. Jeg tok ikke bare inn sorgen over å ha mistet et barn selv og at jeg ikke klarte å åpne hjertet mitt for babyen pga jeg ubevisst visste…, jeg kjente også på sorgen til min mormor som mistet sin mor og stengte av for kjærligheten. Min mormor døde av hjertesvikt. I tillegg følte jeg selv at jeg holder på å miste min egen mor til alderdommen.
Jeg spurte meg selv; hva er det verste med å føle at jeg mister min mor? Jeg hører svaret inni hodet; «Da er det ingen som kritiserer meg lenger. Så da vet jeg ikke hvor jeg må forbedre meg for å være bra nok. Og da mister jeg kontrollen over meg selv og da vil jeg aldri kunne mestre eller ha suksess og da får jeg ikke fullført min livsoppgave…». Kjære vene, er det muuuulig!!!! Så dette var motivasjonen min for å gå i frykt og frustrasjon over at min mor blir gammel og skape en dominoeffekt av flere frykter? OMG! Der satte jeg inn støtet med healing og transformasjon av hjertechakra og familiemønster.
Dette med «forståelse» gjelder sikkert ikke alle, og heller ikke i alle situasjoner, men jeg personlig har et behov for å forstå det meste. Jeg liker å forstå hvordan følelser og trosprogram heales og omskapes i meg, fordi jeg vil kunne forklare videre til mine kursdeltagere og bruke erfaringen når jeg hjelper kunder. Jeg vet også at sjelen min elsker å forstå, det er da den vokser, lærer dyder (verdier) og utvikler seg som sjel. Det er når jeg blir meg bevisst hva som faktisk har foregått i underbevisstheten, og i tillegg har ryddet opp i alle motiverende trosprogram som har vært med på å holde på det negative, det er da det skjer dyp transformasjon. For bak et hvert negativt tankemønster, ligger det positivet motivasjoner for å holde på det. Blir man seg ikke disse bevisst, så kan man fort gjenskape det negative mønsteret.
Dagen etter følte jeg meg allerede mye bedre og fikk ånden over meg til å begynne en større rydde-prosess i huset. For å få inn ny energi, må man ut med det gamle. Ikke bare mentalt, men også fysisk. For alt er energi. Det er faktisk et ledd i manifesterings-prosessen.
Jeg startet med kontoret. Ikke helt tilfeldig. Kontoret representerer kjærlighetsområdet i livet mitt, ref. kunnskap om FengShui. Esker og poser ble båret ut av huset. Gamle papirer ble revet ut av permer for makulering. Tenk all den utdaterte gamle energien!!! Det halverte kontor-innholdet er nå systematisk arkivert i Ikea’s Billy-hyller med moderne rottingdører for et ryddig inntrykk. Energien i rommet ble lysere og lettere og så mye mer trivelig. Angrer ikke et sekund på denne healingprosessen, selv om både den mentale transformasjonen og det fysiske ryddearbeidet tok et par uker av min verdifulle arbeidstid. Det var det verdt! Elsker forandringen dette skapte inni meg og rundt meg. Takk til mitt Høyere Selv, som ikke ga seg når intuisjonen sa; "Her trengs det først dyp healing, før jeg klarer å sette fokus på målet mitt igjen".
Takk dette traff meg veldig dypt 😍 og er selvsagt på kurs hos deg og vil veldig gjerne forstå og transformerer det som trengs å endres i meg og tydeligvis generasjoner av mønster ❤️